Klovner og sånn...

Jeg og Stian er ganske enige om at helg skal være på barnas premisser. Og det tok vi følgene av idag. Vi var nemlig på åpninga av Barnas Lekeland i Molde. Vi møtte opp ti minutter før åpninga og synes det var helt HERLIG at det nesten ikke var folk der. Vi hadde sett for oss lange køer med forventningsfulle og siklende barn med lopper i blodet, men det var det overraskende lite av. Plutselig skjedde det noe som skulle ødelegge hele førsteinntrykket vårt av paradiset.

Han kom brautende gjennom folkemengden (nei, det er ikke ordføreren jeg snakker om. Han var heller mer krummet i ryggen idag), men KLOVNEN. Verken jeg eller noen andre i min lille familie har noe imot klovner generelt, men han som var leid inn idag burde absolutt ikke satset på en langsiktig karriere i dette "faget". Det var altså en mann. En hårete mann. Med stor rød munn. Og litt hvit i ansiktet. Med en heller provoserende arrogant fremtoning.

"Det" kom mot oss, og skulle til å si noe til Hannah. Hun skrek ut i ren frykt, og istedenfor å bøye seg ned og si : "det er bare meg! En klovn! Jeg er ikke farlig" , så ble han sur og fornærmet og snudde ryggen til oss. Som om DET gjorde saken noe bedre!

Det er tydelig at det er dårlig arbeidsmarked for tiden i Molde, når det er eneste utvei for voksne menn å skaffe seg en inntekt på. Du burde ihvertfall late som at du liker barn.

Min datter er ihvertfall merket for livet.

Hvis du er interessert i å vite hvem dette er, så leier han seg selv ut til bursdager og andre "sammenkomster".