Hva er en selvransnakkelse tenker du? Og nå skal du høre...
Jeg har nemlig tenkt at ved å legge frem mine "svakere sider" her på bloggen min nå frem mot jul, så kan jeg begynne på nytt etter julaften.
Dagens tema er : IRRITASJON.
Jeg er en person som blir lett irritert. Jeg kan bli irritert på mine nærmeste, fjerneste, folk på tv, dyr, ting jeg hører om på radio..you NAME IT. Dette vil vel kanskje klassifiseres som en såkalt dårlig side.
Her kommer min liste over ting som jeg synes er ekstremt irriterende:
1. Folk som ikke har samme humor som meg. (Dvs ikke ler av mine vitser)
2. Dyr som slagger eller har utstående øyne.
3. Folk som skriver meldinger på "dialekt" eller forkorter ord.
4. Folk som bruker forkortelser som LOL, BTW og sånn UTEN at det er ironi.
5. Folk som bruker ordtak for å understreke meningene sine. (uten at det er meningen at det skal være artig.)
6. Gamle folk som kysser på tv.
7. At noen jeg ikke heier på vinner.
8. Folk som skal være "ydmyke/gode" vinnere.
9. Folk som er "gode" tapere. (det MÅ være et spill for galleriet)
10. En som nekta å flytte sekken sin fra ledig sete på en sightseeing buss i Amsterdam slik at jeg fikk sette meg ned. Så da satte jeg meg liksågodt med hele kroppen i all sin prakt og med rumpeballene godt fordelt over HELE sekken. Og var irritert på hele turen.
Og nå til medaljens bakside/dagens moral:
En liten bibeltekst som jeg kom på som passer inn her: Du skal være mot andre som du vil de skal være mot deg...eller noe i den dur... ( Jeg har nemlig vært vakt på Frelsersameens julegryte på torsdag, og føler meg litt nærmere Gud på en måte)
Jeg vil jo ikke at andre skal være lett-irriterte mot meg?
Eller vil jeg det? Det er jo bedre at folk har meninger om meg, enn ikke. Det siste jeg vil er jo at de rundt meg er likegyldig. Så da får man bare ta det den veien snøen snør. SLA! (So long amigos)