"This one time...at bandcamp.."

Beste familiebilde EVER!

Jeg er glad jeg ikke er mor til disse barna..Hva galt kan hun egentlig ha gjort?? Noen ideer?

Superhelt eller antihelt?

Som mor er jeg selvfølgelig klar for å ofre en arm, hjerne, søvn, meg selv, livet, ja, det aller meste for barna mine. Sist helg var vi på shopping. Det var min mann som trengte seg noen nye klær. Og med hele familien på slep så tråla vi byen etter gode tilbud. Vi havnet selvfølgelig på en ganske dyr butikk, og kjøpte selvfølgelig ingenting på tilbud.



Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. 3 minutter over stengetid så skjedde det. Min sønn på 10 måneder sto å sjanglet og holdt seg i en barkrakk (tidlig krøkes). Så klarte han naturligvis å få denne i ubalanse, og i sidesynet mitt så ser jeg ungen ligge på gulvet og barkrakken i fritt fall over. I ren urinstinkt hiver jeg meg mot barnet og krakken, men hadde ikke tatt med i beregninga at det lå en genser på gulvet som fungerte som et bananskall. Så det endte med at jeg lå med vridd kne en halv meter fra gutten, uten i stand til å komme til unnstening eller i det hele tatt komme meg opp på beina igjen. "- TA GUTTEN" ropte jeg utover lokalet så det gjallet. (Heldigvis var vi de eneste kundene der inne, vi er jo så lure at vi venter til 5 min før stengetid sånn at vi har butikken for oss selv.)



Flaut var det. Vondt var det. Og den dårlig samvittigheten over å ikke redde barnet mitt var egentlig det værste.



Og det var da mannen min sa: "- Si ifra når du ikke har vondt lenger da, sånn at jeg kan flire"

Så da satt jeg der som en tosk på gulvet da. Og følte meg som en superhelt som plutselig ble til en anti-helt.

(Bildet har egentlig ikke så mye med innlegget å gjøre men jeg synes det bare var en sinnsykt bra bilde)

Hvor er egentlig syden?

- " MAMMA! Der er SYDEN!" utbrøt Hannah gledesstrålende idet vi kjørte forbi svømmehallen i Elnesvågen på vei til bestemor og bestefar på Tornes. Men selv om min mann instendig påsår at Tornes kalles "solkysten" på folkemunne, så er det vel kanskje litt drøyt å kalle det syden? Eller?

Vi har jo vært i syden i sommer, og vi skal til Gran Canaria i november. For å forberede Hannah litt på den store reisen, så har vi snakket om at når vi skal til syden så må vi reise langt. Der skal vi bade og kose oss. Der er veldig varmt og godt, og vi skal ha på oss badedrakt.

Sammen med tante Line og barna hennes har vi flere ganger vært på svømming i Elnesvågen tidligere, og Hannah har helt rett; bassenget er varmt, vi har på oss badedrakt, og vi koser oss veldig. Og i barns øyne så tar det jo litt tid å komme dit også. For min del hadde jeg aldri vært så langt ute i Fræna før kjærleiken dro meg dit. Så jeg kan si meg enig.

Det er jo ikke som at "Syden" ikke har blitt brukt før om både den ene og andre destinasjonen.

Så om vi lar det gå litt mer inflasjon i det navnet så synes jeg igrunn at det er helt greit å kunne kalle Elnesvågens eminente svømmehall "syden". Synes du ikke?

Klovner og sånn...

Jeg og Stian er ganske enige om at helg skal være på barnas premisser. Og det tok vi følgene av idag. Vi var nemlig på åpninga av Barnas Lekeland i Molde. Vi møtte opp ti minutter før åpninga og synes det var helt HERLIG at det nesten ikke var folk der. Vi hadde sett for oss lange køer med forventningsfulle og siklende barn med lopper i blodet, men det var det overraskende lite av. Plutselig skjedde det noe som skulle ødelegge hele førsteinntrykket vårt av paradiset.

Han kom brautende gjennom folkemengden (nei, det er ikke ordføreren jeg snakker om. Han var heller mer krummet i ryggen idag), men KLOVNEN. Verken jeg eller noen andre i min lille familie har noe imot klovner generelt, men han som var leid inn idag burde absolutt ikke satset på en langsiktig karriere i dette "faget". Det var altså en mann. En hårete mann. Med stor rød munn. Og litt hvit i ansiktet. Med en heller provoserende arrogant fremtoning.

"Det" kom mot oss, og skulle til å si noe til Hannah. Hun skrek ut i ren frykt, og istedenfor å bøye seg ned og si : "det er bare meg! En klovn! Jeg er ikke farlig" , så ble han sur og fornærmet og snudde ryggen til oss. Som om DET gjorde saken noe bedre!

Det er tydelig at det er dårlig arbeidsmarked for tiden i Molde, når det er eneste utvei for voksne menn å skaffe seg en inntekt på. Du burde ihvertfall late som at du liker barn.

Min datter er ihvertfall merket for livet.

Hvis du er interessert i å vite hvem dette er, så leier han seg selv ut til bursdager og andre "sammenkomster".