torsdag 13. mai 2010

Om det med rydding...

Jeg rydder og rydder og rydder..men det blir aldri ryddig!! Noen som har løsningen?

lørdag 1. mai 2010

Min nye "hekta på " aktivitet er spising av banansjokolade fra Minde.
Og det er nesten som et ritual bare å fortære en; han må først kneppes av i begge ender. Deretter må sjokoladen på toppen gnages forsiktig av slik at bananskummet ikke blir skadelidende...enda...
Så er det bunnen som må til pers. Den er litt tynnere; og nå følger også litt av de indre verdiene med i dragsuget. Det er da jeg får den berusende følelsen av en total fullkommen gastronomisk opplevelse. Jeg klarer ikke slutte..må bare gnafse den rått og brutalt i meg. Jeg har latt den ligge i frykt og smerte lenge nok, og jeg vil gjøre slutt på dens lidelser. Den krummer seg av skrekk mens den roper ut i det stille :"FÅ DET OVERSTÅTT !!" Men da er jeg allerede over på et av familiemedlemmene... hele slekta må til pers. ..men jeg har god tid...det blir enten i dag eller i morgen.... Når jeg tenker meg om så tar sjelden mer enn et par dager før massakren er over.

Minnene etter en slik pose følger meg daglig rundt midjen. Der henger den som en trofast følgesUvenn ; "NÅ KAN DU ANGRE NÅ! Meg skal ikke bli lett å bli kvitt." Men som den torturisten/ bøddelen jeg er når det gjelder godteri så har jeg lært meg en ting:


NEVER LOOK BACK!