Selvransnakkelse

Hva er en selvransnakkelse tenker du? Og nå skal du høre...

Jeg har nemlig tenkt at ved å legge frem mine "svakere sider" her på bloggen min nå frem mot jul, så kan jeg begynne på nytt etter julaften.

Dagens tema er : IRRITASJON.

Jeg er en person som blir lett irritert. Jeg kan bli irritert på mine nærmeste, fjerneste, folk på tv, dyr, ting jeg hører om på radio..you NAME IT. Dette vil vel kanskje klassifiseres som en såkalt dårlig side.

Her kommer min liste over ting som jeg synes er ekstremt irriterende:

1. Folk som ikke har samme humor som meg. (Dvs ikke ler av mine vitser)

2. Dyr som slagger eller har utstående øyne.

3. Folk som skriver meldinger på "dialekt" eller forkorter ord.

4. Folk som bruker forkortelser som LOL, BTW og sånn UTEN at det er ironi.

5. Folk som bruker ordtak for å understreke meningene sine. (uten at det er meningen at det skal være artig.)

6. Gamle folk som kysser på tv.

7. At noen jeg ikke heier på vinner.

8. Folk som skal være "ydmyke/gode" vinnere.

9. Folk som er "gode" tapere. (det MÅ være et spill for galleriet)

10. En som nekta å flytte sekken sin fra ledig sete på en sightseeing buss i Amsterdam slik at jeg fikk sette meg ned. Så da satte jeg meg liksågodt med hele kroppen i all sin prakt og med rumpeballene godt fordelt over HELE sekken. Og var irritert på hele turen.

Og nå til medaljens bakside/dagens moral:

En liten bibeltekst som jeg kom på som passer inn her: Du skal være mot andre som du vil de skal være mot deg...eller noe i den dur... ( Jeg har nemlig vært vakt på Frelsersameens julegryte på torsdag, og føler meg litt nærmere Gud på en måte)

Jeg vil jo ikke at andre skal være lett-irriterte mot meg?

Eller vil jeg det? Det er jo bedre at folk har meninger om meg, enn ikke. Det siste jeg vil er jo at de rundt meg er likegyldig. Så da får man bare ta det den veien snøen snør. SLA! (So long amigos)

Jeg har en innrømmelse å komme med....

Jeg har vaskehjelp! Og det er helt fantastisk! Lenge har jeg syntes at dette har vært litt "flaut" på en måte, men nå står jeg frem med min innerste hemmelighet. Jeg NYTER å komme hjem til nyvasket hus hver fredag. Jeg NYTER å kunne bruke hver helg til å være sammen med de som betyr mest for meg; mannen min og barna mine uten å ha dårlig samvittighet for at jeg burde ha vasket under sofaen, skrubbet badekaret og ikke minst; vasket doen (det er faktisk det kjedeligste jeg vet). Jeg rydder hele huset torsdagskveld med stor iver og glede med tanke på at huset blir skrubbet mens jeg er på jobb dagen etter.

Jo, jeg KAN vaske selv. Alle med små unger vet at støvsugeren blir dratt frem flere ganger i uken, gulvet må moppes for klissete saftflekker og sofaen renses for kjekssmuler.

MEN storvasken slipper jeg. Og det kan absolutt anbefales på det sterkeste, både av meg og Stian og Hannah og Simon.

Rent hus = glad mor/kone.

Å lure turister!

Ideen om å lure turister er egentlig god. Å få de til å tro at de har noe bra i vente, men når de kommer frem så er det bare fanteri. Det er jo litt morsomt.

På tur til Trollkirka møtte vi på en slik "practical joke".

På et opplysningsskilt merket med "severdighet" står det at turen tar ca en time. For en turist, som ofte er amerikansk eller tysk, vil det si en time rusling i naturlige omgivelser med høy stemning og gode samtaler.

Vi gikk denne "familieturen" på søndag. Mann , kone og ett barn på 5 som gikk selv, og en på 1,5 år i meis, og to sett med besteforeldre. Stien startet bra med bred traktorvei, men endte opp i et rent helvete av steinrøyser og glatte berg. Vi brukte 2 timer opp, og det var en del knall og fall på veien.

Vi møtte MANGE turister med glatte lakksko og veske i brunt skinn, med en flaske battery på innerlomma. Og de SLEIT! Mer enn Hannah på 5. Og når de kom til toppen, hva får de? En liten hule med en foss inni. Veldig fint, men også veldig ikke verd turen.

Men som sagt; lure turister er gøy. Både for oss og Fræna kommune.

Tankens kraft

Jeg må innrømme, at jeg til tider kan være svært negativ til ting som jeg BURDE være oppriktig positiv til. Det er som om det ligger forsteinet rundt ryggmargen min, men etterhvert som jeg går litt rundt å får "myknet" opp, så tvinger de gode tankene seg frem og oppover nakkeskinnet.

Ett eksempel kan være:

1) Når mannen min ber meg på et glass vin en mandagsskveld så sier jeg automatisk "Neeeeei, jeg tar heller Pepsi Max". Noe som isolert sett høres helt på jordet ut, men det ligger så mye forventninger bak et glass vin; som at jeg må sitte oppreist på verandaen og høre på musikk fra Spotify foreksempel, når jeg heller vil legge meg i vater på sofaen med et ullpledd full i gamle kjekssmuler og gul Fun-saft og sovne til nok en reprise av CSI.

................... ok.....nå har jeg egentlig skjønt at skriver jeg mer så driter jeg meg ut.....

Jeg skal og må skjerpe meg. (Og JA Marianne, jeg er kjedelig, du trenger ikke ha dårlig samvittighet for at du påpekte det på lørdag! )

Om det med rydding...

Jeg rydder og rydder og rydder..men det blir aldri ryddig!! Noen som har løsningen?

Min nye "hekta på " aktivitet er spising av banansjokolade fra Minde.

Og det er nesten som et ritual bare å fortære en; han må først kneppes av i begge ender. Deretter må sjokoladen på toppen gnages forsiktig av slik at bananskummet ikke blir skadelidende...enda...

Så er det bunnen som må til pers. Den er litt tynnere; og nå følger også litt av de indre verdiene med i dragsuget. Det er da jeg får den berusende følelsen av en total fullkommen gastronomisk opplevelse. Jeg klarer ikke slutte..må bare gnafse den rått og brutalt i meg. Jeg har latt den ligge i frykt og smerte lenge nok, og jeg vil gjøre slutt på dens lidelser. Den krummer seg av skrekk mens den roper ut i det stille :"FÅ DET OVERSTÅTT !!" Men da er jeg allerede over på et av familiemedlemmene... hele slekta må til pers. ..men jeg har god tid...det blir enten i dag eller i morgen.... Når jeg tenker meg om så tar sjelden mer enn et par dager før massakren er over.

Minnene etter en slik pose følger meg daglig rundt midjen. Der henger den som en trofast følgesUvenn ; "NÅ KAN DU ANGRE NÅ! Meg skal ikke bli lett å bli kvitt." Men som den torturisten/ bøddelen jeg er når det gjelder godteri så har jeg lært meg en ting:

NEVER LOOK BACK!

For å rette opp en liten skrivefeil; jeg vet jo at man ikke får rompetroll ut av fiskeegg...... det skal selvfølgelig være FROSKEEGG...eller hva man kaller sånn vassen geleaktig klump med prikker u midten... rompetrollembryo?

Mamma-selvtilliten er på TOPP idag

Som vi mødre vet, blir en ryggsekk med dårlig samvittighet presset ut sammen med "kloningen" . Men IDAG er det faktisk en dag hvor jeg IKKE har et sneeev av dårlig samvittighet for ungene. Vi har nemlig vært på hytta på Karihavet (ved sjøen), og dette er listen hvorfor jeg ikke har gnagsår i sjelen:

1. Jeg stod opp kl 07 med begge to.

2. Vi spikket "knerten" (var egentlig Stian som gjorde det da men jeg tar på meg æren for å ha ideen)

3. vi fanget fiskeegg i en bøtte som vi satte under en benk, og neste helg skal vi se om det har blitt rompetroll.

4. Fikk fisk som vi kokte og spiste

5. Ungene fikk bade i stampen

6. Jeg lekte med småbiler

7. Vi lagde vafler

Og etter vi kom hjem

1. Lagde middag (den skal du få æren for Stian...)

2. Hoppet på trampoline

3. Var ute og syklet.

Ungene har nå sovnet utslitt i sengene med en varm rødfarge i kinnene.

HERLIG!!

Når jeg nå skal blogge om Bergen...

er det jo viktig at jeg tar frem de POSITIVE sider med å bo i en by som dette.

Fordelen er at hvis man er glad i brostein, så vil man være veldig mye glad.

Samme hvis man er liker trange voldtektssmug, så er jo Bergen et ELDORADO!

Det viktigste for meg i Bergen er min nydelige, tjukke, herlige, søte tanteunge Olav som nå har blitt 9 uker. Jeg trosser gjerne både liv og helse for å kunne snuse litt på han innimellom.

Og selvfølgelig de mest gjestfrie og glade menneskene jeg vet om, nemlig Michael (min store lillebror ) og Silje (som tar oss med storm med sitt nordnorske vesen...trenger jeg si mer??)

jeg snuser ikke så mye på dem da, men jeg fyller opp koseposen innimellom med noen knuseklemmer.

Ok...det var nok om Bergen...

Let`s ZUUUUMBAAAA!

Idag var jeg på min nye "hekta på" aktivitet, og til min store begeistring så er dette noe jeg har fysisk utbytte av; nemlig Zumba. Siden jeg har bodd i Brasil, (dog for 12 år siden) føler jeg meg litt over-trygg på hoftevrikken. Den er nok litt rusten i svingen, men o-la-lala jeg føler meg HOT HOT HOT! Timen er ganske intens med hopping, vrikking, risting, shaking, merengue, salsa..en bølgefest av latinske rytmer. Ei bøtte med damer myke som overpisket krem (henger litt fast i gulvet), badende i sin egen svette med mascararinger langt nedover varme hamsterkinn. Skuldre som ruller i svake dønninger mens rumpeneballene dulter i hverandre som to nyforelskede snørrvalper. Jenter som forfører seg selv i speilet med sultne blikk og skrikende bryster som higer etter å sprenge ut igjennom en alt for trang micro-superlett-se-hvor-lite-svett-jeg-blir-i-en-sånn-treningstopp- topp. Og det værste av alt er at jeg er verken bedre eller værre. Jeg synes det er herlig befriende å endelig kunne danse slik jeg gjør på badet, da kun iført et utvasket blått håndkle. Når jeg lar valkene få fritt spillerom, og faktisk i et øyeblikk der så synes jeg at min- "one-pack"-mage er litt sexy. Vi normenn trenger å få denne herlige, berusende, frigivende følelsen av LYKKE som dansing gir. Men til vi blir litt bedre så er det greit at det foregår bak lukkede dører. Både hjemme og på treningssenteret.

(Siden jeg ikke har bilde av når jeg føler meg som den hyper-sensuelle Ana-Carolina med bastskjørt og kokosnøtt -bh, så legger jeg likegodt med et bilde av min 30 års dag hvor jeg danset på bordet og sang "til Kristiansund for uten grunn". For et er jo normann jeg er da- til syvende og sist. )

RRRRRRRRRRRRRRRRRRR!

Idag var en stor dag, Hannah 4 år, klarte å si RRRRRRR! Dog en blanding av L og R, men uansett bedre enn "ÆJ". Grattis. Og du som ikke trodde du skulle klare det før du var 5 år. Og det er jo hele 2 måneder til! Min skjønne, nydelige, snille og sjarmerende datter som er UMÅTELIG lik sin mor.

Vil ha!

Jeg har lyst på et tre. Et stort, herlig tre som jeg kan sette i hagen min. Så kan mannen snekre fuglekasse og slynge til ungene. Et tre som har passe tykk stamme, som ikke er BJØRK (for det er jeg allergisk mot) , som har fine, sterke greiner, og søte blader som ikke røsser av om høsten. Jeg vil gjerne få det ferdig passelig stort slik at det er bare å ta i bruk. Noen som har et?

Glemt passord

Ok. Så er jeg litt distre...jeg har ikke blogget på flere måneder fordi jeg hadde glemt påloggingskoden min og emailadressa som jeg brukte. Så idag så skulle jeg lage meg en NY blogg, og skrev inn alt som var påkrevd både av navn og valg av passord og fødselsdato. Idet jeg skal bestemme hvordan jeg ønsker min blogg skal se ut, så ser jeg at NOEN HAR ALLEREDE SKREVET PÅ BLoGGEN MIN! Og det var meg selv.... jepp..det viste seg at jeg hadde valgt akkurat det samme passord og emailadresse som jeg brukte sist. Lurt...